Skoens anatomi.

Nåtling

 (nåtle -et; -ing sy overlærets deler sammen [ty. nadeln, avl. av Nadel nål]) er alt sømarbeid som utføres fra enkle bestanddeler til hele overlæret. Det er mange enkle deler et overlær består av, disse enkeltdelene stanses ut, og monteres ved å sy delene sammen. Fra tidligere så var lær det vanlige materialet de brukte i skoproduksjonen, i den senere tid så er også andre syntetiske materialer tatt i bruk. Tykkelsen på for eksempel læret som brukes kan variere fra 2 til 3 millimeter tykt. Erfaringen er at lær har en bedre holdbarhet en annet syntetisk material. I de fleste tilfeller så ser vi at det reklameres for sko som har nåtling av lær, men vær oppmerksom på at flere produsenter leverer spaltlær (delt lær, med dårligere kvalitet), som er overtrukket med en tynn plast, gummimembran som kalles PU.

Pinne

Sette nåtlingen på binnsålen [pinne er sammensetning]), pinning er fra tidligere tider en måte å feste nåtlingen til yttersålen. De brukte da trepinner som de festet nåtlingen fast med. I dag brukes andre teknikker som for eksempel lim, stålstifter, m.v.

Sømmer

På skoene kan ha flere funksjoner, selvfølgelig å feste de forskjellige komponentene i sammen, men også av rent estetiske verdier.

Skilfering

Er kantsliping (skjæring med kniv- reduksjon).

Yttersåle

Binnsåle

Er den sålen som er i kontakt med foten. Binnsålen ligger over yttersålen. Binnsålen skal trekke til seg fuktighet.

Dekksåle

 Er den sålen som ligger over binnsålen, den sålen du ser inni skoen.

Shore A

(Shore Analog Durometer)

Brukes til måling av hardhet til yttersålen. Foregår med et Durometer (en spiss probe som presses mot materialet), inntregningen leses av, jo dypere inntregning, desto lavere shore A.

Goniometer

Et måleinstrument som brukes for å måle adduksjonen av foten, men som vi bruker til å måle avvike til den langsgående aksen (coronalakse) på skoen.

Lest

En formfot som skoen monteres rundt. Lesten er avgjørende for skoens utforming. Materialet i en lest kan være kompositt, eller hard plast.

Tåkappe/ hette

Er den delen av skoen som dekker tærne. Materialet i en tåhette kan være fra papp i fritidssko. Til bruk i sikkerhetssko anvendes stål, aluminium, glassfiber, kompositt.

Spikertrampsåle

er en såle som skal hindre gjennomgang (penetrering) av spiker eller andre gjenstander. Vanligst brukt er stål, men i dag finnes dette i kevlar.

Sørestykke

er den delen som låser skoen til foten.

Hælkappe

er den delen av skoen som omslutter hælen.

Gelenk

Pinnesko

er en produksjonsteknikk av sko der det monteres flere deler sammen. Det brukes overlær (nåtling) og binnsåle, som klebes (limes) til en yttersåle. Pinnesko er vanlig produksjonsteknikk til det fleste type sko. Erfaringen og testene ved pinnesko er at de er harde, og overstabiliserer fotens naturlige torsjonslinje. Det er også heftet en ”myte” med pinnesko som flere skoprodusenter har hengt seg på, og det er at skoen skal hindre torsjonen i foten, og at skoen skal være så stabil som mulig. Det er også en ”brist i logikken” når det hevdes at mykheten (elastisiteten) til yttersålen har vesentlig betydning for støtdempingen og støtabsorpsjonen mellom skoen å foten å gjøre, da det ligger en binnsåle oftest med en integrert stålgelenk over yttersålen, og mot foten Pinnesko har en ”medfødt” konkavitet i forpartiet, denne konkaviteten er lik tykkelsen til overlæret (nåtlingen), tykkelsen til overlæret er 2-3 millimeter.

Strobelsko

 er en annen produksjonsteknisk måte å lage sko på. Strobelsko er produsert som en ”strømpe” der overlæret (nåtlingen) er ”sydd” fast i en innersåle, som kan være syntetisk, eller av lær. Så klebes (limes) eller sprøytes det på en yttersåle. Strobelsko er ikke så stabile som pinnesko, og mykheten (elastisiteten) i yttersålen er avgjørende for støtdempingen og støtabsorpsjonen mellom skoen og foten, da det ikke ligger en hard binnsåle med integrert stålgelenk mellom yttersålen og foten. Strobelsko har også gelenker som ligger på - eller integrert i yttersålen.

Antistatiske egenskaper.

EN 345 merket som: S1 til S4, og eller basissymbol med tilleggsmerkning A. ESD sko har den høyeste antistatiske egenskap. For at skoene skal være antistatiske så må de ikke kombineres med strømper, såler, som ikke er strømledende.

Personlig verneutstyr (PVU)

Bruken av personlig verneutstyr har økt betraktelig gjennom de senere år. Et stadig strengere lovverk samt bedre kunnskaper om helse, miljø og sikkerhet har ført til en bevisstgjøring av både arbeidsgiver og arbeidstaker. Sammenligner vi utstyret som leveres i dag med det som ble levert for 20 år siden er forskjellen svært stor. Kravene i standardene blir stadig strengere og brukerne stiller krav til komfort og design. Verneutstyret skal være så behagelig i bruk at de kan bæres en hel arbeidsdag. Tidsriktig design er et stadig viktigere kriterium når utstyret skal velges ut. Stadig flere ønsker å se bra ut også på arbeid, og for mange bedrifter er design viktig del av firmaprofileringen.

 Personlig verneutstyr skal CE merkes:

• ·        Minimal risiko, CE kat. 1

Her stilles det ikke krav til typeprøving. Produsenten kan utstede samsvarserklæring basert på egen teknisk dokumentasjon. Eksempel: Hansker

• ·        Middels risiko, CE kat. 2

Produktene skal testes på godkjente prøveinstitusjon.

Eksempel: Vernehjelmer, hørselvern, vernebriller, vernefottøy.

• ·        Høy risiko, CE kat. 3

Produktene skal testes på godkjente prøveinstitusjon. I tillegg stilles det krav om godkjent kvalitetssikringssystem eller produktkontrollsystem. Eksempel: Åndedrettsvern, fallsikring

Personlig verneutstyr er regulert via:

·        Lov om arbeidsvern og arbeidsmiljø av 4. februar 1977.

·        Forskrift om konstruksjon og utforming av personlig verneutstyr [best.nr. 523]

·        Forskrift om bruk av personlig verneutstyr [best.nr. 524]

 Arbeidsgiver plikter å kartlegge forholdene på arbeidsplassen, deretter å anskaffe egnet verneutstyr. Plikter å sørge for nødvendig opplæring om bruken av verneutstyret.

 Arbeidstaker plikter å bruke utstyret i samsvar med gjeldene lover og instrukser.

Verne- og arbeidsfottøy

• Tåvernhette beskytter tåpartiet mot klem og fallende gjenstander. Falltest utføres ved 200 Joule (spisst lodd på 20 kg med en fallhøyde på 1 meter). Trykktest utføres ved å påføre en belastning tilsvarende 15 kN (10 kN tilsvarer nesten 1 tonn).
• Spikertrampsåle er en plate av rustfritt stål (finnes nå i kevlar) beskytter fotsålen mot gjennomtregning av spiker og andre spisse/ skarpe gjenstander.
• Europeiske normer
  • EN 344 Vern- og arbeidssko til yrkesbruk
  • EN 345 Sikkerhetssko til yrkesbruk (tåvernhette 200 Joule)
  • EN 346 Vernesko til yrkesbruk (tåvernhette 100 Joule)
  • EN 347 Arbeidssko til yrkesbruk (uten tåvernhette)

 Sålemateriale

• PU (Polyuretan): Syntetisk materiale med lav vekt og myke fjærende egenskaper. Tåler olje, fett og flere kjemikalier. Gode isolerende egenskaper. Svært mye brukt (nedbrytbart).
• Nitrilgummi: Syntetisk gummi med høy varmebestandighet (300 grader i 60 sek). Slitesterkt, men tyngre og hardere enn PU. Tåler olje, fett og en rekke kjemikalier.
• Naturgummi: Slitesterk, elastisk materiale.
• PVC/ Nitril: Slitesterkt oljebestandig materiale som tåler flere syrer og baser.