Ganganalyse

SKO SOM ETIOLOGISK FAKTOR

Definisjon på hva en sko er.

Hva er en "riktig" sko?

En sko skal verne foten mot: fysiske - kjemiske - temperaturmessige - og fuktighetsmessige ytre påvirkninger. En "riktig" sko skal ikke: endre, feilstille, feilbelaste, eller påvirke kroppens dynamiske forhold på en negativ måte. En "riktig" sko skal kompensere for det miljøet foten utsettes for. Dette er alle kjente definisjoner. Undersøkelser viser at det er en sammenheng mellom skoens manglende ergonomiske egenskaper og utbredelse av problemer. Vi vektlegger flere kriterier for å kunne definere en sko som riktigere enn andre, slik som: vinkel på hælkappe, vinkel til snørestykke, mønster og hardhet i yttersålen, fleksjonspunkt, og ikke minst konkavitet og akseavvik i skoen form og konstruksjon. Det må også nevnes at en og samme produsent kan fra år til år produsere sko med forskjellige ergonomiske egenskaper. En "god sko" trenger ikke å være en "riktig sko".

Fig 1. En "riktig" sko kan også være behagelig.

Samspillet mellom sko og fot når du går.


Bilde 1. Viser A hælen går bakover og ned. B viser kontaktpunktet, og C viser at skoen går fremover.	Bilde 2. Viser A at skoen går bakover i en forfot og toe off.

Når vi går barbent vil foten og underlaget arbeide med hverandre, når vi går med sko så vil foten og skoen arbeide mot hverandre. Når vi går med sko så vil en i hælkontakt (impakt) se at foten går bakover og skoen går fremover (se bilde 1). I en forfotstilling (der hælen løftes fra underlaget) så vil foten gå fremover og skoen bakover, dette blir forsterket i en toe off.

Hvordan teste sko på et objektivt grunnlag?

Tidligere så var tester av sko basert på enkle kriterier slik som: pris, volum, selger, m.v. I dag så skiller vi klart mellom "gode" sko, og "riktige" sko. Vi har gjennom flere år utviklet metoder og prosedyrer til å teste sko i forhold til brukergruppe og brukerbehov. F.eks. hos en diabetiker vil andre kriterier vektlegges høyere, enn hos andre grupper. Alle disse variablene blir ivaretatt gjennom de metodene vi bruker i dag. Her ser du de testene vi bruker:

Hva er de objektive sammenlignbare avvik ved sko?

Skoens akse (form).

"Bananform" eller "skråakset" kaller vi det når skoens langsgående akse avviker fra fotens langsgående akse (se fig 2-5). Sko med avvik i den langsgående aksen blir benyttes innen idrett, og til dette brukerbehovet er skråakset sko riktig. Men til andre sko er skråakset sko feil. Problemet oppsto når denne "sports lesten" ble konvertert (kopiert) for bruk til arbeid og fritidssko. Størrelsen på akseavviket i skoene er målt til hele 45 millimeter i forhold til fotens akse. Når du bruker sko som har "bananform" vil misforholdet mellom foten og skoen komme til syne ved at foten får en "feilposisjonering" på skoen (se bildet til venstre).

Fig 2. Viser fotens "riktige" langsgående akse (gonioaksen)

Fig 3. Viser en binnsåle med avvik på 42 millimeter i forhold til fotens akse.

Fig 4. Viser en sko med avvik på 42 millimeter i forhold til fotens akse.

Fig 5. Viser en sko med riktig akse.

Skoens låsemekanisme (snøring).

Kroppens støtabsorberingsapparat starter i foten. Når en sko låser skoen til mellomfoten (se fig 6 og 7), vid dette "presse" ned den mediale bue når du snører skoen til foten. Dette resulterer i at foten inntar en stilling som heter close packed position. Når vi har en close packed position i foten vil hele eller deler av støtabsorpsjonsapparatet i foten redusert eller opphører. En "riktig" sko skal låse skoen mot hælen (se fig 8) for å optimalisere støtabsorpsjonsapparatet og støtdempningen i hælpartiet i foten.


Fig 6. Mekanikken ved snørestykket til midtfoten.	Fig 7. Feil. Her vises en snørevinkel som presser ned buen.	Fig 8. Riktig. Viser en snørevinkel som låser skoen til hælen.

Skoens hælparti. Hælen på skoen bør være avrundet (se fig 9) for å minska kraftmomentet mellom leggen og hælen. Avstanden mellom impaktpunkt på skoen, og aksen i ankelleddet bør være minst mulig. med "+" hæl øker kraftmomentet (se fig 11). Avstanden fra ankelleddet til området for impakt på hælen vil påvirkes av forholdet "kraft X arm". Ved økt avstand (se fig 11) så medfører økt belastning på musklene fremme på leggen.

Fig 9. Avrundet hæl med kort kraftmoment	Fig 10. Hæl med lengre kraftmoment	Fig 11. Langt kraftmoment på hælen

Skoens Konkavitet.

Mange skoprodusenter har produksjonstekniker som gir skoen en "medfødt" deformitet i forhold til foten. Denne deformiteten heter konkavitet. Konkavitet i skoen fremre parti (se fig 12 og 13) vil automatisk overføres til foten, og gir en skorelatert tverrplattfot. Denne skorelaterte tverrplattfoten feilstiller og feilbelaster forfotens strukturer, og påvirker underekstremitetens dynamikk. I flere tilfeller så kan det også være en konkavitet (bikonkavitet) i langsgående retning, denne konkaviteten gir andre problemer i forfoten.

Fig 12. Viser en sko med "riktig" stilling av forfoten.

Fig 13. Viser en sko som har konkavitet, og som feilstiller forfoten.

Fig 14. Viser en konsekvens av konkavitet i skoens fremre parti.

Sko med integrert demping.

Mange skoprodusenter har integrert demping i hælen på skoen, uten å vite hvordan dette påvirker mekanikken i hælens fettvev under belastning. Resultatet er en "feilstilling" i hælen som blir presset ned i skoen i det myke materialet (egentlig så er det skoen som blir presset opp), og gir et konsentrert "trykk" på hælen (se fig 16 - 17), og dette gir økt hælsmerte.

Fig 15. Vise integrert gel i hælen.

Fig 16. Viser mekanikken ved integrert demping.

Fig 17. Viser datapedografi ved integrert demping. Konsentrert tykk.

Datagrafisk analyse på yttersålen til en sko.

Hva ser vi?

Når vi går uten sko så vil belastningen og avviklingen i foten være lik i alle sammenlignbare miljøer. Når vi går med sko så vil skoen "styre" belastningen og avviklingen i foten. Når vi snur skoen og studerer "slitemerkene" på yttersålen så ser vi hvordan belastningen og avviklingen er hos den personen. Under er to forskjellige sko med forskjellige ergonomiske egenskaper. På skoen til venstre (fig 18) ser du slitemerke bakpå hælen der impaktpunktet er, du ser videre slitemerke på tverrbuen (skorelatert tverrplattfot), og at avsparket går langt medialt, På skoen til høyre (fig 19), ser du som følge av "bananformen" og bredden på hælen at impaktpunktet er over hele flaten på hælen, og styres lateralt fremme på foten. Slitemerke på tverrbuen, og avsparket medialt.

Fig 18. Viser en sko med slitemerker på yttersålen som tilsvarer fotens avviklings og belastning.

Fig 19. Viser en sko med "bananaform" og som gir en lateral avvikling.