Hælkappa

Fotens biomekanikk: Calcaneus går fra funksjonell valgus som er ca 5 grader til nøytral posisjon. Calcaneus vinkel er på ca 62 grader. Subtalarleddet er sentral i støtabsorpsjons og støtdempningsapparatet. Windlassfunksjonen styres fra subtalarleddet. 

Feil vinkel på hælkappa kan gi: Akillesbursitt, akillestendenitt, Haglunds hæl, Ossøs defigurasjon av tuber calcani. Dette for at hælkappen "gnisser" eller irriterer i feste til akillessenen. Feil vinkel vil også kunne gi hard hud, blemmer, hevelse. For stiv hælkappe kan gi: nedsatt bevegelse i subtalarleddet dette vil reduserer støtabsorpsjonen i subtalarleddet. Med for stiv hælkappe vil også kunne "styre avviklingen" i feil retning.

Åpning til skoen

Fotens biomekanikk: Ankelleddet skal ha ca 30 graders dorsalfleksjon i toe off. Musklene, senene, og retnaklene må ekspandere utover. Nervene ligger langt ute og er sårbar for eksternt trykk/ belastning.

Hvis skaftet på skoen (skolett - støvelett) er for hardt eller stivt vil dette gi motstand i ankelleddet, dette kan gi problemer som: leggsmerter (musklene i leggen arbeider i motstand - misforhold mellom kraft og motkraft).

Når dorsalfleksjonen i foten blir nedsatt kan dette gi låsning av Os fibula. Åpningen i skoen til foten bør ikke være så høy at det irriterer under laterale malleol. Læret kan gi irritasjon hvis det ikke er polstret.

Hælen

Fotens biomekanikk: Fettvevet ekspanderer ca 1,5 cm ved impakt. Calcaneus går fra funksjonell valgus til nøytral posisjon.

Hælen på skoen skal ta "støtet" i den første kontaktet mellom kroppen og underlaget. Hælen må gå lengre frem enn aksen i ankelleddet (hvis du følger pilen ned fra der det står åpning så er hælen bak ankelleddet).  Hælen bør ikke ha utsparringer (se mønster på yttersåle), og materialet bør være godt dempende. Hælområdet inni skoen vør ikke ha konkaviteter, og heller ikke binnsåle med stålgelenk. Problemer som kan oppstå er: leggsmerter som følge av at hælen ikke er avrundet, plantarfasciitt som følge av at foten ikke dorsalflekteres nok, hard hud som følge av overgangen inni skoen mellom hælkappe og binnsåle, periostitt som følge av harde hæler og binnsåler.

Yttersåle

Fotens biomekanikk: Fotsålen er rik på muskler, blodårer, sener, nerver. De plantare strukturene er viktig i flere av fotens funksjoner slik som: Windlass, torsjon, m.m.

Yttersålen på skoen er det som skal kompensere for hardheten i underlaget. Det vanligste materialet yttersåle lages i er PU eller Gummi.  Mykheten (densitet) måles i Shore A eller Asgard C verdier. Desto mykere sålen er desto varmere blir skoen. Problemer som kan oppstå med myke yttersåle er: Fotsopp, neglesopp, eksem, lukt, ubehag, fettvevssvinn, hælsmerter (hælen siger ned), forfotssmerte som følge av økt konkavitet. Problemer med harde yttersåle er: smerter i fotsålen, fettvevsskader (prolaps), hard hud, liktorn, Morton`s neuralgi, leggsmerter.    

Mønster på yttersålen

Fotens biomekanikk: Avviklingen i foten skal gå fra lateralt på hælen, frem til os cuboideum så medialt over til sesamoidene og ut 1. tå.

Mønsteret på yttersålen har flere funksjoner slik som: sklisikkerhet, friksjon, grip, feste. Noe av problemet som kan være med en yttersåle er at selve utformingen kan påvirke hvordan belastningen i foten fordeles, og sklisikkerheten. Sålen til venstre har et mønster som har "fiskebensmønster" dette gir sklisikkerhet i frem og bak retning, og litt sidesveis. Det er ikke bruddlinjer som påvirker fleksjonslinjen. Hælen på begge sålene har utsparing, dette kan gi feilbelastning på hælen. Sålen til høyre har et mønster som kan påvirke fleksjonslinjen da det er flere bruddlinjer. Mønsteret på yttersålen kan gi: smerter i forfoten (som følge av en overstyrt fleksjonslinje), hælsmerter (utsparing i hælen), økt spenning i ledd, sener, muskler (ved dårlig sklisikkerhet).  

Form på skoen "Bananform"

Fotens biomekanikk: Fotens langsgående akse (til høyre) må være rett for at windlassfunksjonen, buefunksjonen, og støtabsorpsjonsapparatet skal fungerer.

Problemer som kan oppstå ved akseavvik (bananform) er: Close packed postion (låsning av Os naviculare), smerter i mediale bue, laterale ankelsmerter (foten får en pes cavus stilling), leggsmerter (misforhold mellom kraft og motkraft - låsning), laterale knesmerter (akseendring - som ved pes cavus), hoftesmerter (nedsatt dorsalfleksjon i toe off - korte steg), smerter i underekstremiteten som følge av nedsatt støtabsorpsjonsapparat, m.m.

Akseavvik som overstiger 1 centimeter gir låsninger og feilbelastning i foten og dette påvirker alle aksene og de biomekaniske funksjoner i underekstremiteten.

Innleggsåle - dekksåle

Fotens biomekanikk: Foten har et spesialisert støtdemping og støtabsorpsjonsapparat som tar opp energien mellom foten og underlaget.

Dekksåler eller innleggsåler skal kompensere mellom belastningen, og den dempningsgraden skoens material kan ta opp. De fleste dekksåler - innleggsåler er ikke perforert, og er dermed helt tette.

Problemer med dekksåle eller innleggsåle er: statisk elektrisitet (antistatiske egenskaper i skoen forsvinner med sålen), varme (kompresjonsvarme), fot og neglesopp (varmt - fuktig), fettvevssvinn (overdemping), forfotssmerte og hælsmerter (sålen er for stor til skoen og går opp langs siden og gir konkavitet).

Nåtling

Fotens biomekanikk: Foten utvider seg i løpet av dagen, og graden av denne utvidelsen er avhengig av aktivitet. Foten er viktig for muskel venepumpen.

Problemer med nåtlingen (overlæret) kan være: Allergi eller allergiske reaksjoner  (tilseting av kjemiske stoffer i læret - garvestoffer), sår eller irritasjon på huden (ingen skilfering), hevelse i foten (skoen er for stram rundt foten), nedsatt sirkulasjon i foten (strammer rundt foten).  

Snørestykket

Fotens biomekanikk: Foten "strekker" seg ca 1,5 centimeter fra stående til gående. Hele støtabsorpsjonsapparatet starter i foten ved at flere aktiviteter aktiveres, mediale bue presses ned, subtalarleddet posisjoneres, m.m.

Problemer som kan oppstå ved feil vinkel på snørestykket: Komprimerer den mediale bue (absorpsjonen opphører), funksjonell hallux ridigus (1. metatarsalknokkel blir presset plantart), leggsmerter (nedsatt dorsalfleksjon), knesmerter (akseendring), hoftesmerter (nedsatt steglengde), hard hud (foten blir presset mot binnsålen), m.m.