OMRÅDER PÅ SKOEN SOM GIR PROBLEMER.

Hælkappa |
Fotens
biomekanikk: Calcaneus går fra funksjonell valgus som er ca
5 grader til nøytral posisjon. Calcaneus vinkel er på ca 62
grader. Subtalarleddet er sentral i støtabsorpsjons og
støtdempningsapparatet. Windlassfunksjonen styres fra
subtalarleddet.
Feil vinkel på
hælkappa kan gi: Akillesbursitt, akillestendenitt, Haglunds hæl,
Ossøs defigurasjon av tuber calcani. Dette for at
hælkappen "gnisser" eller irriterer i feste til akillessenen.
Feil vinkel vil også kunne gi hard hud, blemmer, hevelse. For stiv hælkappe
kan gi: nedsatt bevegelse i subtalarleddet dette vil reduserer
støtabsorpsjonen i subtalarleddet. Med for stiv hælkappe
vil også kunne "styre avviklingen" i feil retning.
|
Fig 1. Viser hælkappen på skoen.
|
Åpning til skoen |
Fotens
biomekanikk: Ankelleddet skal ha ca 30 graders
dorsalfleksjon i toe off. Musklene, senene, og retnaklene må
ekspandere utover. Nervene ligger langt ute og er sårbar for
eksternt trykk/ belastning.
Hvis skaftet på
skoen (skolett - støvelett) er for hardt eller stivt vil dette
gi motstand i ankelleddet, dette kan gi problemer som:
leggsmerter (musklene i leggen arbeider i motstand - misforhold
mellom kraft og motkraft).
Når dorsalfleksjonen i foten blir
nedsatt kan dette gi låsning av Os fibula. Åpningen i skoen
til foten bør ikke være så høy at det irriterer under laterale malleol. Læret kan gi irritasjon hvis det ikke er polstret.
|
Fig 2. Viser åpningen til skoen.
|
Hælen |
Fotens
biomekanikk: Fettvevet ekspanderer ca 1,5 cm ved impakt.
Calcaneus går fra funksjonell valgus til nøytral posisjon.
Hælen på skoen skal
ta "støtet" i den første kontaktet mellom kroppen og underlaget. Hælen må gå lengre frem enn aksen i ankelleddet (hvis du
følger pilen ned fra der det står åpning så er hælen bak
ankelleddet). Hælen bør ikke ha utsparringer (se mønster
på yttersåle), og materialet bør være godt dempende.
Hælområdet inni skoen vør ikke ha konkaviteter, og heller ikke
binnsåle med stålgelenk. Problemer som kan oppstå er:
leggsmerter som følge av at hælen ikke er avrundet,
plantarfasciitt som følge av at foten ikke dorsalflekteres nok,
hard hud som følge av overgangen inni skoen mellom hælkappe og
binnsåle, periostitt som følge av harde hæler og binnsåler.
|
Fig 3. Viser hælområdet til skoen.
|
Yttersåle |
Fotens
biomekanikk: Fotsålen er rik på muskler, blodårer, sener,
nerver. De plantare strukturene er viktig i flere av fotens
funksjoner slik som: Windlass, torsjon, m.m.
Yttersålen på skoen
er det som skal kompensere for hardheten i underlaget. Det
vanligste materialet yttersåle lages i er PU eller Gummi. Mykheten (densitet)
måles i Shore A eller Asgard C verdier. Desto mykere sålen er desto varmere
blir skoen. Problemer som kan oppstå med myke yttersåle er:
Fotsopp, neglesopp, eksem, lukt, ubehag, fettvevssvinn,
hælsmerter (hælen siger ned), forfotssmerte som følge av økt
konkavitet. Problemer med harde yttersåle er: smerter i
fotsålen, fettvevsskader (prolaps), hard hud, liktorn, Morton`s
neuralgi, leggsmerter.
|
Fig 4. Viser yttersålen fra hæl til tå
|
Mønster på
yttersål en |
Fotens
biomekanikk: Avviklingen i foten skal gå fra lateralt på
hælen, frem til os cuboideum så medialt over til sesamoidene og
ut 1. tå.
Mønsteret på
yttersålen har flere funksjoner slik som: sklisikkerhet,
friksjon, grip, feste. Noe av problemet som kan være med en
yttersåle er at selve utformingen kan påvirke hvordan
belastningen i foten fordeles, og sklisikkerheten. Sålen til venstre
har et mønster som har "fiskebensmønster" dette gir
sklisikkerhet i frem og bak retning, og litt sidesveis. Det er
ikke bruddlinjer som påvirker fleksjonslinjen. Hælen på begge
sålene har utsparing, dette kan gi feilbelastning på hælen.
Sålen til høyre har et mønster som kan påvirke fleksjonslinjen
da det er flere bruddlinjer. Mønsteret på yttersålen kan gi:
smerter i forfoten (som følge av en overstyrt fleksjonslinje),
hælsmerter (utsparing i hælen), økt spenning i ledd,
sener, muskler (ved dårlig sklisikkerhet).
|
Fig 5. Mønster på yttersålen
|
Form på skoen "Bananform"  |
Fotens
biomekanikk: Fotens langsgående akse (til høyre) må være
rett for at windlassfunksjonen, buefunksjonen, og
støtabsorpsjonsapparatet skal fungerer.
Problemer som
kan oppstå ved akseavvik (bananform) er: Close packed
postion (låsning av Os naviculare), smerter i mediale bue,
laterale ankelsmerter (foten får en pes cavus stilling),
leggsmerter (misforhold mellom kraft og motkraft - låsning),
laterale knesmerter (akseendring - som ved pes cavus),
hoftesmerter (nedsatt dorsalfleksjon i toe off - korte steg),
smerter i underekstremiteten som følge av nedsatt
støtabsorpsjonsapparat, m.m.
Akseavvik som
overstiger 1 centimeter gir låsninger og feilbelastning i foten
og dette påvirker alle aksene og de biomekaniske funksjoner i
underekstremiteten. |
Fig 6. Form på sko versus form på foten
|
Innleggsåle - dekksåle |
Fotens
biomekanikk: Foten har et spesialisert støtdemping og
støtabsorpsjonsapparat som tar opp energien mellom foten og
underlaget.
Dekksåler eller
innleggsåler skal kompensere mellom belastningen, og den
dempningsgraden skoens material kan ta opp. De fleste dekksåler
- innleggsåler er ikke perforert, og er dermed helt tette.
Problemer med
dekksåle eller innleggsåle er: statisk elektrisitet (antistatiske
egenskaper i skoen forsvinner med sålen), varme (kompresjonsvarme),
fot og neglesopp (varmt - fuktig), fettvevssvinn (overdemping),
forfotssmerte og hælsmerter (sålen er for stor til skoen og
går opp langs siden og gir konkavitet). |
Fig 7. Innleggsåler.
|
Nåtling |
Fotens
biomekanikk: Foten utvider seg i løpet av dagen, og graden
av denne utvidelsen er avhengig av aktivitet. Foten er viktig
for muskel venepumpen.
Problemer med
nåtlingen (overlæret) kan være: Allergi
eller allergiske reaksjoner (tilseting av kjemiske
stoffer i
læret - garvestoffer), sår eller irritasjon på
huden (ingen
skilfering), hevelse i foten (skoen er for stram rundt foten),
nedsatt sirkulasjon i foten (strammer rundt foten).
|
Fig 8. Viser overlæret (Nåtlingen)
|
Snørestykket |
Fotens
biomekanikk: Foten "strekker" seg ca 1,5 centimeter fra
stående til gående. Hele støtabsorpsjonsapparatet
starter i foten ved at flere aktiviteter aktiveres, mediale bue
presses ned, subtalarleddet posisjoneres, m.m.
Problemer som kan
oppstå ved feil vinkel på snørestykket: Komprimerer den mediale
bue (absorpsjonen opphører), funksjonell hallux ridigus (1.
metatarsalknokkel blir presset plantart), leggsmerter (nedsatt
dorsalfleksjon), knesmerter (akseendring), hoftesmerter (nedsatt
steglengde), hard hud (foten blir presset mot binnsålen), m.m.
|
Fig 9. Vinkel på snørestykket må være over 45 grader.
|
|